På internasjonale kvinnedagen. Tenk det da! HURRA HURRA HURRA! Og her i Norge laver snøen ned som om det skal snøs så mye så man aldri skal få en tanke engang på våren...

Vi var bare noen få som spiste veldig god mat i går - dama till fattern er helt suveren på kjøkkenet. Jeg spiste så jeg nesten sprakk.....

I dag skal vi pakke gamle bøker, jeg får sortere ut de jeg vil beholde og så skal resten antagligvis gis bort til loppearked.

Fattern vil gjerne beholde noen diktsamlinger. Jeg leste noen av dem i går - og et par av fra Gunnar Reiss-Andersens samling "Lykkens prøve" syns jeg var veldig veldig fine.

Kommer her:

Til hjertene  

Glem aldri henne

du aldri møtte,

som kanskje møter

dig efter døden.

Glem aldri henne

som kanskje ventet

på å få møte

dig hele livet.

Glem aldri henne

som har din lengsel.

Glem aldri henne

for den du elsker.

Glem aldri henne

for hun alene

er det du elsker

i den du elsker-

Ekko  

"Du sa engang: Det varer nok en sommer,

og siden får vi ta det som det kommer ----,"

Hun ser på ham og slår med parasollen

en slutningsstrek, et punktum ned i vollen.

Han ser på hennes brune bare armer

og svarer: "Kjenn, septembersolen varmer.

Hva som`ren svek, det bøter nu september.

Jeg tror det er en sommer til november!

Men hvad jeg sa i vår, det gjelder ikke.

Dessuten sa jeg det visst heller ikke...

Ditt øies sol som nu er blitt til stjerner,

og knopp og blomst som blev til frø og kjerner,

--- de sier ingen løgn om de må svare,

at allting må forvandles for å vare."

Da svarer hun ham stille: "Det kan stemme

med ordene du sa og helst vil glemme.

De var et frø av tvil, du kastet jord på.

Men nå er de det eneste jeg tror på.

Du sa dem vel som verge mot en fare,

og nå er de forvandlet - for å vare!

Men ulykken for mig, den kan jo stamme

fra en ting bare, --- at jeg er den samme.

Det varer nok, sa du. --- Jeg kunde skreket...

men nei, da ville sommeren ha sveket!

For, ser du, - det var mig som var din sommer,

og går jeg nu, --- så ta det som det kommer."

Så er hun vekk. Han står igjen og stirrer

på løv og frø som over vollen svirrer,

og ser med ett at alt er flukt, i fare

for det å bli forvandlet for å vare.

Siste verset fra Min ungdoms høst  

Du er et morgengry.

Du, lille menneskeknopp,

lukker for mig påny

lukkede verdner op.

Nu i min ungdoms høst

sammen med dig jeg trår

in på en jord som grønnes

av eviglysende vår.